En reise i det norske kulturlandskapet byr på spennende opplevelser!

Fra vest til øst veksler klimaet fra vintermildt oseanisk til mer barskt kontinentalt. I tillegg resulterer topografien og geologisk variasjon i store vegetasjonsforandringer over korte avstander. Bøndene måtte særlig i tidligere tider tilpasse seg disse store forskjellene. I et samspill mellom natur og kultur utviklet seg derfor kulturlandskapet på forskjellige måter i ulike deler av landet.

Norge er et fjell–land med bare ca. 3 % dyrket areal. De viktigste korndistriktene finner vi på Østlandet rundt Oslofjorden og Mjøsa, i Midt–Norge rundt Trondheimsfjorden og i sør på Jæren, landets største lavslette. Naturforholdene gjør imidlertid norsk landbruk generelt mindre intensivt og storskalapreget enn jordbruket lenger sør. Vårt kulturlandskap rommer derfor fortsatt mange forskjellige kulturminner og et rikt biologisk mangfold, som sammen kan fortelle om landskapets og våre forfedres historie.

De spektakulære Vestlandsfjordene har et godt klima og fruktdyrking har foregått her siden middelalderen. Et vestlandsbesøk i fruktblomstringen i mai når fjellene fortsatt er snødekte, byr på minnerike kontraster. I fjordlandskapet ligger også de gamle hyllegårdene. Her ble "hyllene" dyrket, liene slått, fjorden utnyttet til fiske og fjellet til setring. Livet på hyllegårdene var både krevende og farlig. De fleste er derfor forlatt i dag, men flere blir likevel vedlikeholdt og kan fortsatt sees fra fjorden eller besøkes.

I dalstrøkene i Sør–Norge ligger de eldste gårdene gjerne midt i den sørvendte lia der lokalklimaet er best. Bonden utnyttet imidlertid hele landskapet fra dalbunn til fjell til dyrking, slått, beite og seterbruk. Denne mangfoldige måten å drive gårdsbruk på resulterte i et lysåpent, vennlig og variert landskap med blomstrende enger. Den omfattende utmarksbruken og seterdriften har nå gått sterkt tilbake med gjengroing som følge. Den spesielle, rofylte atmosfæren på levende setrer kan imidlertid fortsatt oppleves, f.eks. på Herdalssetra, Renndølsetra, Brenden Seter, Bergseng Seter, Solbråsetra og Ulsåkstølen.

Et annet slags kulturlandskap ble skapt langs atlanterhavskysten der det milde klimaet tillater sauer og geiter å beite ute året rundt. Som et resultat av beitet i kombinasjon med regelmessig, kontrollert brenning utviklet seg her de lillafargete kystlyngheiene. Deres historie er flere tusen år gammel. Mange gror i dag igjen, men velpleide områder kan besøkes for eksempel ved Lyngheisenteret utenfor Bergen.

Mange steder langs kysten finnes det også skjærgård med et mylder av øyer, holmer og skjær. Her bodde "fisker–bonden". Han var fisker, men dyrket også poteter og utnyttet øyene til beite og slått. I tillegg var sanking av ærfuglegg og dun vanlig i nord. En slik mangslungen virksomhet er ikke vanlig i dag, men langs Helgelandskysten bevares fiskerbondens historie og noen av de gamle egg– og dunværene kan besøkes.

Mye mer kan fortelles om det innholdsrike norske kulturlandskapet for eksempel om samenes kultur og landskap i nord og den gamle svedjebrukskulturen i Finnskogene i sørøst. Det norske kulturlandskapet er verdt mer enn en oppdagelsesreise!

Mer om Bioforsk.

Se også Kulturlandskapssenteret og www.kulturlandskap.net.