Takk bonden for utsikten til det norske landskapet!

De første eksentriske turistene fra sentrale stormakter i Europa beskriver med bred penn de vakre landskapene bestående av dype fjorder, høye fjell, langstrakte daler, skogenes blåner og ville kyster. Samtidig uttrykkes en tydelig og sterk beundring for de hardføre norske fjellbøndene og kystfiskerne. Deres liv var muligens enkle og jordnære, men de tok i bruk landets ressurser og viste velvillig fram perlene i det norske landskapet. Fjellbøndene og kystfiskerne var i realiteten Norges første turistguider, og førte blant annet den engelske overklassen til de høyeste fjellene og den tyske keiseren til de beste lakseplassene.

Kjennskapen våre første turistguider hadde om landskapet var tillært gjennom hardt arbeid for overlevelse i et barskt og nordlig naturmiljø. Sakte, men sikkert formet nordmennenes ressursutnyttelse landskapet i sine hender. Setermiljøene ble åpnet for utsikt gjennom uttak av skog til blant annet materialer, ysting av ost og utmarksbeiting. Kystområdene ble ryddet for skog gjennom saltkoking, båtbygging, lyngbrenning, husdyrbeiting og annet. Rundt bergverkene åpnet landskapene seg ved kølbrenning til fyrsetting i gruvene. Dyrka mark ble ryddet og mang en Isak Sellanrå sørget for at nær sagt hele landet kom i bruk.

Århundrer med jordnær ressursutnyttelse og kamp med naturkreftene åpnet det norske landskapet. Landskapene lå åpne for innsyn fra vei og gard. De tidlige turistene i Norge kunne med selvsyn nyte de storslåtte og, i europeisk forstand, ville landskapene. De siste 50 åra har utmarksbruken i Norge gått kraftig tilbake og skogen er i rask framgang. Oljenasjonen Norge satser nå på andre naturressurser, men de gamle landskapene endres sakte. Fortsatt kan reisende i Norge oppleve storslått utsikt langs veier og stier. De færreste er nok klar over at den utsikten de i dag nyter på sine gjennomreiser, skyldes århundrer med ressursutnyttelse. Fortsatt ligger store deler av kystområdene og fjellstrøkene frie for skog og åpne for utsyn. Takk bonden for utsikten til det norske landskapet!

For andre gang kåret National Geographic Traveler Magazine i 2009 et norsk landskap til verdens beste reisemål. Som ved forrige kåring pekes det også denne gangen eksplisitt på landbrukets rolle i landskapet. De velbevarte bygdene og den gode hevden av kulturlandskapene gjør de norske fjordene unike i verden. Tilsvarende kan sies om de flotte seterområdene og de dype dalene, hvor beitende husdyr holder landskapet i hevd og besørger utsikt, tilgang og opplevelse for de reisende.

For mange europeiske turister utgjør Skandinavia den siste villmark. Nordkalottens forrevne kyster og store vidder ser uangripelig og øde ut i deres øyne. Men øynene bedrar, og i Altas helleristningfelt kommer de gamle historiene fram i dagen på berggrunnens harde overflate. Selv de nordligste og barskeste områdene har hatt sine innbyggere i tusenvis av år. Samenes tamreinhold, kystbøndenes husdyrhold og innlandets nybyggere har sakte formet også dette landskapet i menneskenes hånd. Selv i disse nordlige strøk kan turistene nyte utsikten fra vei og bygd!

Verdens historie går i sirkler, sies det. Selv om ressursutnyttelsen av de norske landskapene har gått kraftig tilbake de siste 50 årene, kan mat–, energi– og klimakrisen igjen sette fart i bruken av Norges vidstrakte utmarksressurser. Det moderne landbruket har få fordeler i Norge, men en ekstensiv utmarksutnyttelse gjennom husdyrbeiting kan igjen sørge for åpne og levende landskap. La oss håpe de norske bøndene får muligheter og rammer i framtiden for fortsatt bruk av de norske landskapene, slik at vi som turister kan nyte utsikten til de vakre landskapene!